Det er noe med brunøyde stjerner som bare drar deg inn. De banker løs, blikkene låst, noen ganger i et dårlig opplyst loft med flimrende stearinlys i nærheten. Det er et øyeblikk der en ser rett gjennom spenningen mens hun rir på et solid eikebord. Den øyekontakten legger til et helt nytt lag.