En hyllest til utløsning i Pyreneene

I hjertet av Pyreneene befinner en mann seg alene, kroppen lengter etter løslatelse. Uten noen rundt som kan dele hans ekstase, snur han seg mot selvnytelse som eneste utløp for hans voksende begjær. Hånden hans glir erfarent over det bankende lemmet, hvert slag bringer ham nærmere kanten. Forventningen bygger seg opp, pustene hans vokser tyngre mens han ser for seg den varme, innbydende omfavnelsen av de nærliggende fjellene. Idet han når toppen av nytelse, slipper han en strøm av varm, klissete sæd, som markerer hans territorium i villmarken. Denne selvtilfredshetshandlingen tjener som et testament til den rå, urnaturen til mannlig utløsning, en hyllest til kraften i mannlig seksualitet. Synet av hans løslatelse, glinsende mot det robuste terrenget, er et testament til skjønnheten til den mannlige formen i sin mest primale tilstand. Denne soloforestillingen er en feiring av det maskuline, en hyllest til utløsningens kraft. Det er et testament til den rå, ufiltrerte nytelsen som kommer fra selvnytelseshandlingen, en hyllest til skjønnheten til den mannlige formen i sin mest primale tilstand.