Jeg antok at jeg hadde valgt feil erotisk spill med det strandede temaet. Anime-babes skulle være mine følgesvenner, ikke mitt eneste alternativ for lettelse.
Jeg nylig hengitt seg til en Hot økt med et videospill som skulle settes på en øde øy, men jeg må ha gjort en feil i mitt utvalg. Spillpremisset var å være strandet på en isolert øy og å oppsøke kameratskap gjennom seksuelle midler. Hovedpersonen i spillet var en pirrende anime karakter, som etter en kort utveksling av dialog ivrig initierte et lidenskapelig møte. Handlingen utspilte seg i en serie erotiske scener, hver mer intense enn de siste. Spillkontrollene tillot meg å fordype meg fullt ut i opplevelsen, veilede hovedpersonene hvert trekk. Anime-babens umettelige appetitt på nytelse ble matchet bare av hennes fantastiske utseende og forførende sjarm. Spillenes lydeffekter og musikk la til den generelle sanseopplevelsen, noe som fikk det til å føles som om jeg virkelig ble transportert til et bortgjemt øyparadis. Imidlertid begynte jeg å føle en følelse av uro etter hvert som spillet utviklet seg. Ideen om å være strandet på en øy med denne anime-vixen virket mindre tiltalende enn den hadde i utgangspunktet. Spillintensiteten og realismen lot meg stille spørsmål ved mitt opprinnelige valg.